Drageløperen av Khaled Hosseini

"Året er 1975, og tolv år gamle Amir fra Kabul ønsker å vinne den årlige drageturneringen og dermed sin fars anerkjennelse. Amirs venn Hassan lover å hjelpe til. Hassan er tjenerens sønn, og tilhører en mindre ansett folkegruppe. Amir misunner likevel hans naturlige mot, og ikke minst hans plass i farens hjerte. På turneringsdagen skjer det noe katastrofalt som gjør at guttene mister kontakten med hverandre. Etter den sovjetiske invasjonen flykter Amir og faren til USA, og først etter mange år vender Amir tilbake til Afghanistan. Kanskje dette er hans sjanse til å gjøre opp for seg."

(kilde: bokkilden.no)

Denne boken har vært hypet lenge, og som så mange andre blir jeg litt skeptisk av all den oppmerksomheten. I tillegg er dette en bok jeg ikke hadde kjøpt selv med det første, men jeg fikk den av en onkel til jul i fjor, så da kunne jeg jo like gjerne gi den en sjanse. Og det gjorde jeg i påsken. Uten å angre! Drageløperen er virkelig en utrolig bra bok! Jeg er svært lite interessert i å lese romaner om krig og fred og Midt-Østen, men Khaled Hosseini skriver på en måte som fenger hele veien og jeg kunne ikke legge den fra meg. Jeg leste på Flesland, jeg leste i bilen på vei til Kristiansund, jeg leste på senga og jeg leste på kjøkkenet.

Jeg satt med tårer i øynene flere ganger fordi historien om Amirs oppvekst sammen med Hassan er så full av tristhet og grusomhet. Men vennskapet er også sterkt, og det skal vise seg at Amir og Hassan står nærmere hverandre enn de selv var klar over.

Den som bare hadde hatt en forfatterstil á la Hosseini (eller Per Nilsson)! Da skulle jeg skrevet en knallgod roman! Det er ingen tvil om at jeg kommer til å lese denne boken igjen, og igjen. Men først skal jeg lese Tusen strålende soler :)

Terningkast:

Utgitt: 2006
Forlag: Schibsted
Sider: 382
ISBN: 9788251621489

Jeg er - som tidligere nevnt - skeptisk til å se filmer basert på bøker jeg har lest. Derfor så jeg ikke Drageløperen på kino når den kom, men jeg har lenge hatt veldig lyst til å se den, så i helgen måtte jeg overgi meg. Naturligvis var det noen deler av boka som var kuttet ut og noen var kortet ganske mye ned. Men jeg synes absolutt det var en god filmatisering av boken! Jeg gråt jo en skvett :p