24.06.2014

Garps bok av John Irving

"Hovedpersonen Garp, som vi følger fra fødsel til død, er forfatter, som sin mor. Fra moren har Garp arvet en slags katastrofeangst. Han blir patologisk opptatt av å beskytte sine nærmeste, kone og barn, mot den vold som lurer under overflaten i universitetsbyen hvor de bor."
Bokelskere.no



Denne gangen gikk jeg løs på en bok som har stått og gulnet i bokhylla i mange år, og nå etter endt lesing har den skilt seg fra omslaget og delt seg i tre deler. Dette tar jeg derimot ikke så veldig tungt.

Romanen starter med historien om Jenny Fields, Garps mor. Hennes oppvekst, hennes yrkesutøvelse som sykepleier og hvordan Garp ble unnfanget - på en ytterst utradisjonell måte. Deretter får vi høre om Jenny og Garps liv på skolen Steering hvor Jenny jobber som sykepleier på sykestuen og Garp etterhvert får sin grunnutdannelse. Så følger vi videre disse to unike individene gjennom en reise og et lengre opphold i Europa, deres hjemkomst, deres skrivekunst og berømmelse (på godt og vondt) og deres relasjoner til andre personer som etterhvert også blir som hovedpersoner å regne.

Jeg synes boka startet interessant, og noe må det være som har holdt interessen min oppe, for jeg har tross alt ikke avsluttet den selv om jeg har vært fristet til det. Men det er flere aspekter ved historien som for meg ikke virker så veldig troverdig, selv om jeg synes persongalleriet er veldig bra. Hovedpersonene Garp og Jenny er ytterst unike og sære i sine personligheter, og til tider en smule nevrotiske. 
 
Boka tar jo for seg hele livene til Garp og Jenny, så at den er innholdsrik hva gjelder hendelser er det ingen tvil om, og det er mye å trekke på smilebåndet av, så vel som å kjenne på smerte over. Forfatteren spiller på stort sett hele følelsesspekteret (latter, sorg, sjalusi, angst, redsel osv) med innholdet sitt og det er sånn sett en rik bok, som også har et godt språk tilpasser enhver sinnsstemning.

Romanen er delt inn i 19 kapitler og noen av kapitlene inneholder hele eller deler av tekster som Garp liksom har skrevet og blitt berømt for. Jeg synes det var et litt merkelig konsept, å bruke plass i en roman til noe hovedpersonen i romanen har skrevet. Dessuten er tekstene hans ganske fjerne og urealistiske, noe som slett ikke hjelper på godviljen min.

Så desverre, John Irving, det frister ikke umiddelbart å lese mer av ditt forfatterskap.


Terningkast 3

Utgitt: 2001
Forlag: Gyldendal

Sider: 499
ISBN:
9788205291553

2 kommentarer:

Anaruh sa...

Jeg prøvde meg på En bønn for Owen MEany for en del år tilbake, men orket bare ikke å fullføre. Synes at boka var kjedelig og den ga meg ingenting. En av få bøker jeg faktisk har avbrutt. Har heller ikke hatt noe behov for å lese noe av Irving etterpå. Skjønner ikke hvorfor han er så populær...?

Stine Marie sa...

Godt å høre at flere ikke skjønner seg på populariteten hans. "En bønn for Owen Meany" står på leselista mi, men med dette første møtet og ditt utsagn, så vet jeg ikke om det er verdt det. Ihvertfall ikke med det først.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...